På Rapa Nui vokter moaiene sitt rike. De enorme steinstatuene er en påminnelse om et samfunn med en rik kultur. Et opphold på Rapa Nui tar deg bort fra den vanlige verden og gir opplevelser med en blanding av kultur, historie, natur, vennlighet og velbehag.

På den frodige øya Grande de Chiloé lever folket med vannet. Her er regn det vanlige og de skaffer seg mat fra sjøen. På Chiloés litt over 9000 kvadratkilometer finnes hele 16 av UNESCOs verdensarvsteder. Den lille byen Coñaripe ligger ved foten av Chiles mest aktive vulkan, Villarica. Byen tar imot lavamassene når vulkanen viser sitt temperament. Vi fikk opp kroppstemperaturen i de varme kildene her. Vingårdene i Maule dalen er i ferd med å reise seg etter jordskjelvet i 2010, men ble nok en gang rammet av jordskjelv rett etter vårt besøk. Vi fikk smake den  utsøkte vinen.

Fra det chilenske Patagonia går turen over til argentinsk Patagonia. På den chilenske grensestasjonen er det åtte skranker, men kun én for vår kategori. Når bussen tømmes for nærmere 50 personer, er det én som må jobbe og sju som kan se på. Ikke akkurat effektivt, når informasjonen i passene i tillegg skal registreres manuelt. På den argentinske siden er det tre luker, men bare en for oss og ting tar like lang tid. Etter et par timer til på de forblåste viddene i Patagonia, har vi endelig nådd El Calafate. Dette er en stor turistdestinasjon i Argentina og det er anbefalt å reservere rom på forhånd. Det har vi gjort og havner litt utenfor det som er sentrum i byen.

”Patagonia” betyr landet til de med store føtter. Her levde de høye innfødte til de nesten ble utryddet av spanjolene. Det er godt å ha gode føtter i Patagonia. Vi boltret oss i det fantastiske turterrenget i et utfordrende klima. Et fergecruise nordover langs vestkysten av Chile er god rekreasjon.

Flyturen fra Antarktis til Punta Arenas i Chile tar to timer. Mens det var null sikkerhetskontroll og mas om å ikke ta med flytende væsker ved ombordstigningen i Antarktis, er det litt mer mas på flyplassen i Punta Arenas. Litt gjennomlysing av bagasje og byråkrati for å få ut passene er til å leve med. Ingen hadde tatt med seg pingviner, sjøløver eller annet fra kontinentet, så etter litt over en time ble vi satt fri. Turen fra flyplassen til byen tar bare et kvarter og vi blir satt av på vårt utvalgte herberge. Her får vi følge av en annen medpassasjer, Jenny, som er av kinesisk opprinnelse, men har blitt texaner. I motsetning til oss har hun forhåndsbestilt, men vi har flaks igjen og får det siste rommet i gjestehuset. Det er forunderlig at det er så mange turister og reisende i en by som ikke virker spesielt mye innbydende ved første øyekast. Det er kanskje det vi skal finne mer ut av de nærmeste ukene.

Etter åtte dager i verdens sørligste by, Ushuaia i Argentina, er endelig ventetiden over. Vi har fått plass på M/V Antarctic Dream. Skipet er bygget i Harleem i Nederland i 1957, og har for det meste vært i bruk av den chilenske marinen. Det seiler under belizisk flagg, men mannskapet på 45 er hovedsakelig fra Chile, men også noen fra Argentina og en amerikaner. Ellers er vi 66 passasjerer fra 20 forskjellige land. Noen har tatt fly til Ushuaia og har Antarktis som eneste mål. Andre reiser rundt i Sør-Amerika fra noen uker og opp til tre måneder, mens et par stykker har ”jorden- rundt” billetter med fly. Vi er noen ryggsekkturister som reiser over litt lengre tid, men det er ikke vanskelig å komme i kontakt med alle sammen. Det er mange interessante folk, og alle har sin historie og ”unnskyldning” for å være akkurat her, akkurat nå. Her er vi alle sammen i samme båt – bokstavelig talt.

Millionbyen Buenos Aires er verdens tangohovedstad. Det serveres tango- og andre kulturopplevelser for enhver smak. l verdens ende, Ushuaia, fikk vi kjenne på naturkreftene i det langstrakte Argentina. Ushuaia har også portalen til Antarktis, to dagers reise utenfor verdens ende. På dette hvite kontinentet er det naturkreftene som bestemmer og alt liv her må tilpasse seg værgudenes humør. Under vår reise var stemningen meget god.