Skoppum 19. mars 2005
Dette er faktisk 4. gang jeg besøker Thailand. Det er alltid behagelig å komme til dette landet. Turistenes lommebok selvsagt har betydning for folkets imøtekommenhet. Det er naivt å tro noe annet. Men det er ikke bare det. Thaiene har sin særegne, vennlige kultur der mye trolig skriver seg fra buddhismens ikke-voldelige etikk. 95% av befolkningen er buddhister.
Høsten 2004 bestemte vi (Arild, min samboer, og jeg) oss for å gjøre investering i utlandet. I disse pensjonsreformtider fant vi ut at vi måtte sikre oss et sted der arbeidslivet ikke kan nå oss når vi nærmer oss de 70. Det er 4. februar 2005 og jeg står på busslomma på Roa. Det er snø og slaps og passe kaldt. Ekstra kaldt blir det for en som har kledd seg for å møte sol, sommer og sjø med minst mulig bagasje. Men snart kom bussen og deretter gikk reisen helt etter planen. Først fly til Moskva, der jeg etter hvert oppdaget at jeg befant meg midt i en gruppe politifolk som eskorterte utviste asylsøkere tilbake til Armenia. Jeg kan ikke erindre at jeg noensinne har hatt så sterkt sikkerhetssystem rundt meg. Med 5 timer disponibel tid på flyplassen i Moskva kunne jeg gjøre skikkelig research i taxfree butikkene, men kl. 23.35 kunne jeg stige om bord i flyet som skulle bringe meg til et varmere land. Dagen etter kl. 12.50 landet flyet i Bangkok. Deretter 2 timer i forhåndsbestilt taxi, og så var jeg på ”hytta”, i underkant av ett døgn etter avreise fra Roa. Totale kostnader flybillett t/r og taxi kom på kr.6.250,-.
”Hytta” fant jeg i Jomtien, 150 meter fra stranden. Det er en lys, romslig og hyggelig leilighet i 6. og øverste etage. Vår interiørarkitekt hadde gjort en god jobb, men hadde dekorert leiligheten med 30 vaser og 7 te-kanner og mye mer krims-krams, som viste seg å ikke være vårt. Poenget var at vi kunne kjøpe noe dersom vi ønsket. Det var likegodt å begynne med det administrative med en gang, der ett moment var å få noen til å hente det som ikke tilhørte oss. En del av hensikten med denne turen til ”hytta” var å ordne en del som krevde litt administrasjon. Og det er kulturforskjeller. Det fikk jeg oppleve flere eksempler på. Dette med tid er for noen (les: ikke alle) et tøyelig begrep. Et avtalt tidspunkt er ikke nødvendigvis styrende for når møtet faktisk inntreffer. Det kan nemlig skje nokså lenge etter…Men som lykkelig eier av en ”hytte” i Thailand kan man ikke la seg dupere av slike og andre interessante kulturelle fenomen. Jeg skrev mine observasjoner inn i ”hytteboka” etter hvert som de åpenbarte seg og benyttet så mye tid som mulig på å utforske nabolaget og omegnen for øvrig.
En av observasjonene som ble notert var måten håndverkerne i Thailand løser den praktiske utfordringen med 2 typer stikkontakter. Vår vestlige måte å løse dette er med adapter. Her har man funnet en mye smartere måte; det er bare å ta av hele stikkontakten og stikke ledningene rett inn kontakten i veggen!
Arild foreldre, Sigrid og Jan, har blitt langtidsferierende. De har bodd i her siden begynnelsen av januar og skal være her til april. De hadde allerede gjort seg kjent med det lokale transportsystemet. Det er små lastebiler som kjører i en bestemt rute. Passasjerene sitter på lasteplanet og betaler 10 bath (2,- kr) uansett avstand innenfor ruten. Det er viktig å ikke begynne å forhandle om prisen i dette systemet. Det er fordi det da oppfattes som at du ønsker å leie hele bilen og da blir det taxipriser – det er noe annet.
Jomtien ligger ca. 5 km. sør for Pattaya og det tar bare minutter og 10 bath å komme seg dit. Til tross for den korte avstanden mellom de to stedene er kontrasten stor. Pattaya er fylt av barer og restauranter og har et pulserende natteliv som begynner allerede på ettermiddagen. Pattaya er det turiststedet som ble tidligst utviklet i Thailand. Vestlig påvirkning er lett synlig. Blant annet finnes her enorme shopping-sentre i god vestlig stil, men med hyggeligere priser. Siden jeg skulle fylle opp i skuffer og skap i ”hytta”, fikk jeg god anledning til å utforske disse vestlige innslagene. Det er ikke vanskelig å finne alt som trengs og mer til… Men det som egentlig er det morsomme, er de lokale markedene. Både Jomtien og Pattaya kan by på det også – og her er prisene for Thaier (kanskje med litt turist-påvirkning).
Det aller beste markedet er nok weekend-market i Bangkok. Vi bestemte oss for å dra dit en dag. Jeg gjorde de nødvendige forberedelser og bestilte taxi dagen før. Dagen etter møtte vi opp på avtalt sted til avtalt tid. Det viste seg da at det ikke var taxi å oppdrive – men transport med privatbil kunne vi få – til en annen pris selvsagt! Det var heller ikke mulig å gå ut på gaten og praie en taxi. Nei, her var det strengt regulert. ”All bestilling av taxi til lange turer skal gå via et booking-kontor (et skur på fortauet)”, fikk jeg vite av en ildsint ”kartellvokter”, som hoppet ut av en bil, idet jeg stod og forhandlet med en taxi-sjåfør om pris til Bangkok. Etter min logikk fungerer dette systemet slik at fortjenesten på lange turer (Bangkok) går til privatpersoner, mens småkjøringen overlates til taxi-standen. Tiden gikk og snart var det ikke noe poeng i å dra til Bangkok. Skal du på Weekend-market bør du ha hele dagen – for det er nemlig stort!
Jomtien har et langt lavere tempo og støynivå enn Pattaya. Jo lenger sør du kommer jo mer glissent blir det på stranden. Det merkes allerede etter 1 – 2 kilometer fra sentrum av Jomtien. Jeg benyttet meg av den ypperlige strandpromenaden som så ut til å være laget nettopp for mitt behov. Midt i februar nøt jeg opplevelsen av å jogge i shorts og på tørt dekke, med et forfriskende bad etterpå! Elles er mulighetene for fysiske aktiviteter her mange. Det er muligheter for å dyrke både golfinteresser på de 21 attenhulls golfbanene som vissnok finnes i området. Tennisbaner finnes også og på stranden er det tilrettelagt for en match strandvolleyball. Helsestudio gir muligheten for å svette innendørs. For øvrig observerte jeg også gocart-bane og skytebane i nærheten av Jomtien sentrum.
Temperaturen på dagen lå jevnt på +/- 30 C de 14 dagene jeg var her. Det regnet en halv dag.
Vi fant ut at vi ville få med oss noe av det Thailandske kulturliv. Vi trengte ikke dra langt av gårde. En halvtime i truck fra Jomtien og 500 bath, så var vi i Nong Nooch nasjonalpark. Vi hadde heldigvs satt av hele dagen, for her er det virkelig flott! Parken er et anlegg med fantastiske blomsterbeplantninger i enorme hager. Her er det kulturinnslag med Thai-dans og elefant-show. Thai-dans var etter min smak det mest imponerende med enormt smidige dansere. Ellers er det meget enkelt å dra på turer til de fleste deler av Thailand og til nabolandet Kambosja, noen timer med bil lenger sør. Reisebyråer arrangerer turer. Dette koster selvsagt litt, men det er en effektiv og uproblematisk måte å se området på.
Mens jeg var i Jomtien, fikk Jan et tannproblem. Det viste seg at det ikke var noe å fortvile over. Her er det gode tannhelsetjenester og prisen er ca. 1/3 av de norske!
Den siste kvelden jeg var her i Jomtien, bestemte vi oss for å smake noe norsk mat og det ble potetball på O’lala som drives av en kristiansunder. Det er faktisk 6 norske restauranter i Jomtien! Reiser man til Thailand er man kanskje ute etter smakebiter fra den Thailandske
meny. I Jomtien, som i de fleste andre byer i Thailand, er det ”night-market”. Innimellom pruting til enda lavere priser, kan du ta en liten spisepause og teste den velsmakende og duftende Thai-maten i den ene delen av markedet. Men får du likevel lyst på potetball eller kjøttkaker eller har behov for å snakke norsk, er det altså ingen grunn til å fortvile!
Fredag den 18. februar dro vi til Bangkok. Sigrid og Jan skulle realisere et besøk på weekend- market. Jeg skulle reise tilbake til Norge lørdag den 19. februar. I Bangkok og Khao San Road var jeg på gamle trakter. Vi overnattet på My House, ett av guesthousene Arild og jeg bodde på for et par år siden. Khao San Road er ryggsekkturistenes gate i Bangkok og ikke mye hadde forandret seg på 2 år. Etter frokost lørdag satte jeg meg med en vemodig følelse i bussen til flyplassen. Men det blir flere besøk til ”hytta” i Thailand.
Reisehilsen fra
Tove ryggsekkturist med ”hytte”
PS: Mandag går ferden til Tyrkia!